Siri Halle
Siri Halle / Kurs trening og skikurs / Lille Paradis / Vakre Varna / Sporet fanger / Comebacket på ski / Min verden / Galleri / Sang
Siri Halle
* CV
* Artikkelarkiv
* Kontakt
Skikurs
* Trening for din bedrift hele året
* Skikurs for vinteren
* Støtt samtidig Right To Play
Bulgaria
* Hvorfor jeg valgte Bulgaria
* Vakre Varna
* Leiligheten "Lille Paradis"
* Utflukter fra Varna
* Bulgaria Linker
Boken "Sporet fanger"
* Artikler om Sporet fanger
* Kjøpe boken Sporet fanger
Tema
* Foredrag og kurs
* Galleri - mine malerier
* Jeg synger på urdu
* Fra studio i Pakistan
* Dramatisk havseilas
Ski
* Hvorfor jeg valgte comeback
* Rar åpenbaring i skiklisteret
* Treningsøkt i Jerusalem
* World Cup i Davos - 14 år etter
* Resultater
Min verden der ute
* Pakistan
* Palestina
* Malawi
* Sør-Korea
Fra studio i Pakistan
Halvannen time i total trafikk stampe, inn gjennom en mørk og særdeles sliten bakgård, forbi en sliten do. Der inne var musikk studio. Jeg var klar for innspilling av min versjon av pakistansk musikk om skogen og ski..
Natt til 30. november
Islamabad, Pakistan
Vi hilser ikke. Jeg er kvinne og det tar seg ikke helt ut sånn med en gang. De hilser på hverandre, de andre. Jeg kommer med Younas, min sang mester, og Omar som jeg synger en slags pakistansk, godt innpakket kjærlighets sang med. Ganske kult det også:-)
Jeg synes dette er helt herlig. Jeg digger sånne steder. Der man kan gjøre gull av gråstein, som i et eventyr. For meg er dette eventyr, og jeg føler meg som gråstein sånn litt, men så tenker jeg at det kan jo bli gull av det også, så lenge jeg er i min eventyr verden.
Jeg setter meg på benken, med puter og skai trekk, som er revnet her og der. Nå er jeg ganske opplagt og klar. Vi kommer til å bruke hele natten. Vi har studio frem til kl. 04. Så jeg sov på vei hit. Jeg sover godt på veien, selv om det er full stopp og to meter frem og full stopp sånn hele veien.
Musikerne mine har vært i studio i går natt og nå går alt mye raskere, og plutselig har jeg musikken i ørene isteden, sånn jeg har sett på TV. Jeg blir litt satt ut og roter med tonen og herregud, vi holder på. Det er drit frustrerende - men drit kult!
Tilbake til Pakistan for å spille inn en ny låt
Nå er jeg tilbake til Norge etter halvannen uke med musikk og videoinnspilling i Pakistan. Digger greia der nede. Bare å drite i jantelov, og kjøre og tute i vei - Befriende Sprøtt og Spennende!
Islamabad og Rawalpindi
31. mars 2008
Tilbake til Islamabad. Det er mars måned. Det er en fantastisk tid her. 25 varmegrader. Jeg skal slappe av (det er ofte en ambisjon, men en jeg har vanskelig for å klare, for jeg skal ordne alt mulig! Alt mellom himmel og jord, blant annet spille inn musikkvideo som jeg her skal fortelle om. Litt.
Restauranten jeg har vært mest på (jeg er ikke ofte på restaurant må jeg legge til) ble nettopp bombet. Det er urolig i byen nå. Men herregud, jeg føler en helt deilig rar følelse inni meg, litt rusa, av å være på pakistansk jord igjen! Folk med shalvar kamis overalt. På flyplassen er det tett med folk, og før jeg blir vant til det igjen, er det et øyeblikk jeg tenker, "Jøss, det er fantastisk! - Hundrevis av menn i pysjamas!". Ikke noen sånn kinki tanke, bare en sånn "kult, nå er jeg plutselig her igjen!".
Hver dag øver jeg sammen med Younas Mehdi. Jeg skal spille inn sangen om ski på urdu senere i uken, og så skal vi ta opptak av Rangele rangele-sangen vår, den synger vi sammen. Den er også på urdu og handler om å introdusere den andre til sin verden.
Mr. Ricvi Masood er en ung mann som kom til Norge da han giftet seg med en norsk pakistansk dame. Han har studert film i Oslo. Han er frelst for prosjektet, for han vet at knapt noen før meg har sunget på urdu, som ikke selv er fra Pakistan. Det er hot i Pakistan. Også jeg vet det, ettersom jeg stadig blir ringt opp av de store avisene her. De vil ha litt av story'n.
Jeg låner meg en shalvar kamiz av lederen for Kirkens Nødhjelps kontor, for jeg har bare noen enkle med meg siden jeg bare er her for en drøy uke. Herregud, musikkvideo, jeg må jo fjonge meg litt. Masood blir med i studio og vi tar opptak der. Jeg føler meg litt sånn Steve Wonder, med høretelefonene og kamera foran meg. Litt korny, tenker jeg, men det er det som er kult, alt som er nytt og rart er kult.
Mr Masood skal også bruke to skuespillere og filme resten av musikkvideoen i Lahore. Jeg vet ikke når han blir ferdig, og jeg har ikke bestemt meg for hva for noe jeg skal gjøre med dem senere. På en side er jeg litt sjenert og flau, og føler ikke at jeg er som en popstjerne akkurat. Da er det janteloven som påvirker meg litt, og okey da, litt realistiske og nøkterne tanker. Så tenker jeg, at det er jo ikke så farlig, man gjør ikke livet mer morsomt enn man gjør til selv, så kanskje banker jeg i vei nettopp fordi jeg jeg synes det er spennende, kult, rart og korny!
Det er spennende hvordan jeg møter nye mennesker i helt uvante settinger og relasjoner. Det er det som har gjort mine år i utlendighet i land etter land - en slags eventyr reise. Som Askeladden.